Takknemlige barn i Kenya

Når man er en ”musongo” (hvit) og befinner seg i Kenya blir man sett på som en oljesjeik, hvit er lik penger. Og jeg må vel innrømme et jeg skjønner det, når jeg ser hvor mye man får ut av det man har.

Det er mange som har bidratt der hjemme i nord, med klær, leker og penger.
Har fått noen tusen (norske) med meg som er øremerket barna her nede, til nå har det blitt 13 par joggesko, hoppetau, tegnesaker, maling til et veggmaleri som en av guttene skal lage, og 25 mapper til arkivet som jeg hjelper til å få på plass. Det er også blitt to nye fotball mål og en volleyball bane med nytt nett.

Guttene er svært takknemlige og smiler fra øre til øre når de får noe. Mange av dem har lært å takke på norsk, og blir ekstra fornøyd dersom man svarer med vær så god.
De er også veldig flinke til å ta vare på det de får, og fotball skoene ser nye ut igjen hver søndag når de blir omhyggelig pusset før kirketid.

I tillegg har det blitt arrangert piknik med mat og frukt. Barneselskap, med gele, popcorn og godteri. Fruktfat til dessert den ene kvelden var også en stor suksess. Frukt er dyrt her nede, og bortsett i fra bananer er det ikke mye frukt guttene får.

Det falt også i smak med en tur til det lokale musèt, her har de noen lokale dyr og en dose lokal historie i lett blanding.
Deriblant en krokodille, som var kjempe spennende. Jeg var glad ingen av guttene var blitt spist da vi var ferdige med rund turen. Sikringene rundt dammen besto av en mur som guttene hang over, drøye 2meter nedenfor lå krokodillen. Det var også aper, slanger, og skillpadder, som kunne inspiseres på enda nærmere hold.


.... og enda er ikke tiden her nede over.