Lunch time!

Den hyggelige damen som jobber på kontoret her har invitert oss på lunch. Afrikansk lunch.
Vi får beskjed av sjåføren at vi må dra kl 12.30 og vi, norske som vi er, er ferdige i god tid.
13.15 kommer vi oss av gårde og er på vei, det var jo afrikansk lunch vi skulle på.

Vi kommer frem til et idyllisk gårdstun og bli tatt i mot av en smilende Pricilla. Her gjør vi det på afrikansk vis minner hun oss på. Vi smiler og sier det er bra.
Rommet er dekket til dobbelt så mange gjester som vi er, men det er bare å begynne, de andre kommer i løpet av ettermiddagen når de er ferdig med å jobbe på jordstykkene sine.

Først må vi vaske hendene, vertinnen kommer rundt med vaskefat og mugge med vann. Vi vasker i vei, og ser oss rundt etter en plass å gjøre av servietten vi får til å tørke oss med. Ingen grunn til panikk hun kommer å henter den etterpå.

Så, er det mat. Sjåføren som er mann, skal selvfølgelig forsyne seg først, han er jo mann og det er jo afrikansk lunch. Etter han er det gjestene fra Norge. Oj,oj,oj.. er det alt dere skal ha? La meg finne mer til dere. Hvordan kan dere overleve på det der?
Jeg får spist halvparten før tallerkenen min forsvinner og kommer tilbake full av ny gryterett, jeg spiser og spiser og når jeg endelig er ferdig, og akkurat når jeg tenker at jeg aldri kommer til å klare å reise meg igjen fordi jeg er så mett. Da kommer frukten.
Ok, en appelsinbit det går bra tenker jeg. Da den har lagt seg til rette i magen ser vertinnen bort på oss igjen. Er det noe galt? Frukten står rett foran dere. En vannmelonbit og en passjonsfrukt senere og vertinnen er fornøyd med innsatsen. Det er på tide å strekke på bena.

Vi møter kuer, sauer og høner, oksen hun bruker til å trekke vogn står også i en bås og følger med. Så bærer det ut på Shambaen, jordstykket hun dyrker og vi blir behørlig presentert for alle plantene hun har plantet. Endelig begynner maten å synke, og man er passelig mett.
Og da er det inn igjen og drikke te, med masse melk og sukker, og man må også spise en afrikansk lignende pannekake til. En kopp, en til kopp, når man prøver å takke nei til tredje koppen får man beskjed om at afrikanske damer drikker åtte kopper te minst. Jeg skjønner at det bare er å drikke opp tredje koppen også. Og da var den afrikanske lunchen over.

…..jeg tror jeg dropper middagen i dag.